Category: Tilfeldige tanker

Jeg har gått fra å synes at sushi var grøssende ekkel i 2004 (mitt første ordentlige forsøk på å spise sushi), til å forelske meg helt! For et par uker siden hadde vi vårt første forsøk på å lage det selv. Det ble en ubetinget suksess! Vi hadde gode venner på besøk, lagde risen på forhånd, og så lagde  vi resten sammen. Vi brukte rå Salmalaks, kokte scampi, avokado og agurk til både maki og nigiri. SMASKENS!

Vi må finne på flere retter som man kan tilberede sammen, det var like mye kos i å stå på kjøkkenet sammen som i selve spisingen til slutt 🙂

Vi har vært på Cirque du Soleils forestilling KÀ (på MGM). FANTASTISK forestilling! Jeg har hatt lyst til å se en Cirque-forestilling i årevis, og endelig, endelig fikk jeg sett en. Det var akkurat like magisk og fortryllende som forventet. Cirque du Soleil har vel til enhver tid minst seks/sju faste forestillinger her i Vegas, og KÀ går for å være en av de største – iallefall den med mest omfattende scene. Enorme gulvflater ble løftet på høykant og vippet rundt, og båter og tredemøller flakset rundt i rommet. Lys og lyd og alt var bare helt perfekt – som det skal være på en Cirque-forestilling 🙂

Ellers har jeg vært med Øystein ned på Riviera hvor DefCon holdes. DefCon har visstnok rett rundt 10.000 besøkende denne helgen. Det er 10.000 nerder på ett og samme sted det. Jeg kjøpte meg en kaffe og benket meg til på et sted med full oversikt over inn/utgangene til konferanseområdet – skal love det var mye morsomt å se. Årets nerd er litt mindre sortkledd enn man kanskje forventer, det var mange meget velkledde nerder som alikevel umiskjennelig var kledd som nerder. (Et lite clue er tskjorter, hatter og bagger med beskjeder de færreste ikke-nerder skjønner poenget med.) Årets frisyre må helt klart sies å være hanekam!

Jeg fikk også sniklåne badget til Øystein og tatt meg en runde inne på konferanseområdet – nok til å få kjøpt et par bøker av en for meg ukjent forfatter (men jeg fikk begge bøkene signert), plukket med meg et par t-skjorter fra Jinx-standen og tatt noen bilder av datamaskin-museum-utstillingen.

Ellers bedriver jeg dagene med å tasse rundt mellom de forskjellige hotellene før jeg kræsjer ved bassenget eller på en kafe med boka mi. Jeg hadde jo som tidligere nevnt med meg 6 bøker hit, noe som viste seg å være ALT for lite etter at jeg raste igjennom tre på tre dager – men jeg fant heldigvis en Borders Express etter et par dagers leting. Det er ingen tvil om at besøkende til Vegas helst ikke skal bruke tid på  noe så uprofitabelt som lesing, for bokhandlere finnes det knapt nok i nærheten av The Strip.

Jeg har tidenes kuleste koffert, om jeg får lov til å si det selv, dekorert med en av dragene fra Pratchetts “The Last Hero” – utført i sprittusj. Veldig kjekt, som for eksempel den gangen vi var i Sydney og kofferten viste seg å ligge igjen i London, og flyselskapmannen spurte om kofferten hadde noen spesielle kjennetegn:

“Jepp, den har en drage på lokket”
“En drage?”
“En drage. Du skjønner det når du ser den – du kan ikke ta feil.”

På telefon litt senere: “Vi har funnet dragen din, den er i Sydney om to dager.”

Den får alltid masse oppmerksomhet, uansett hvor vi drar – og det tror jeg at den liker.

Med på bildet er også min nye hatt, en billig reklamegimmick fra Caesars Palace, men kul nok når man har en bad hair day og skal ut på byen en tur:

Las Vegas er et merkelig, merkelig sted. Hotellet vi bor på (Caesars Palace) er fylt til randen av den særeste miks av ting. Hotellet forsøker å holde en romersk stil, så det er store fontener, statuer, marmor, søyler og gladiatorer. Samtidig er det glorete vegg-til-vegg tepper, neonlys og halvmeter lange drinker. Og spilleautomater. Naturligvis, siden dette også er et casino. Det er ENORMT mange spilleautomater og bord for forskjellige typer spill, med tilhørende blinkende lys og lydeffekter.

Hotellet har også et par Karl Johan-lengder med handlegater, med de mest eksklusive merkebutikkene. Taket over handlegatene er malt som en lettskyet himmel, lyset er konstant halvdempet og det er fontener og statuer og blank marmor så langt øyet kan se. Og når du tror du er trygg fra det kitchy og glorete, så begynner sannelig en av statuene på toppen av en av fontenene å bevege på seg, og med dunder og brak og en mengde flamme-effekter kjøres det et show – hver hele time, hele dagen. For hva er vel Vegas, uten show?

Fra shoppingområdet, her møtes tre butikk-gater ved en diger fontene – himmelen over er malt i taket 🙂

Mitt favorittsted så langt er bassengområdet. Caesars har en rekke forskjellige bassenger, delikat satt opp med enda flere søyler og fontener og marmor. Du får med deg et par lodne håndklær på vei inn, finner en strandstol og så er det bare å nyte varmen. For det er varmt her nå, det ligger på mellom 35 og 40 grader og strålende solskinn.

Fra bassengområdet, dette er ett av mange basseng, men det jeg så langt har oppholdt meg ved:

Øystein er på konferanse ut denne uken, så på dagtid er jeg på egenhånd. Uten at det så langt har bydd på store problemer 🙂 Jeg tasser mellom de ulike hotellene og glor på alt det rare de har satt opp rundt om i byen. Og når jeg blir for varm og lei av å tasse rundt legger jeg meg ved bassenget med boka.

Og slik går no dagan 😉

Suuu-ukk… Jeg er midt inne i en fase med reprise på denne posten fra 2008. Siden den gangen har jeg hatt halvlangt hår i musefletter, gitt opp håpet og klippet kortkort, og sannelig klart å spare opp igjen – langt nok til hestehale. Og der strander det. Jeg KAN ikke ha håret mitt løst, det ser helt grusomt ut. Det ser ok ut så lenge det er fuktig eller nyfønet, men så fort det tørker eller jeg beveger meg eller det er en ørliten trekk fluffer det seg opp til noe ubestemmelig og grusomt noe. Jeg kler ikke stort hår. Jeg kler definitivt heller ikke stramt-stramt oppsatt hår, som er det jeg ender med når jeg gir opp håpet om at håret skal oppføre seg i løs tilstand.

Jeg var hos frisøren og fikk trimmet litt på lengdene, klippet opp en bob, med lekre lengder fremme og fin bust bak. Det holdt i nøyaktig en uke, nå ser det like heslig ut. At jeg har lagt på meg drøyt mye det siste året blir ikke akkurat mindre synlig av fire kilo ull på hodet som bare gjør hele meg enda videre og rarere.

Men hva skal en stakkar gjøre? Klippe kort? Igjen? Tenk om jeg heller ikke kler det lenger? Muligheten til å sette opp i hestehale er iallefall en trygghet (merker jeg nå, som jeg ikke har muligheten til det pga lengden i nakken – forhåpentligvis er den tilbake om en måneds tid eller så).

Kortkort fra 2008 (nb, legg til noen kilo… vet ikke om denne er like heldig i dag):

Så vidt langt nok til musefletter i 2009 – dette er kanskje en lengde jeg liker best, ikke nedenfor kjeven…

Langt hår i stram hestehale fra tidligere i vår *sukk* og i et sjeldent tilfelle av veloppdragen pannelugg og sjeldent heldig vinkel på kameraet:

Men du verden som det frister å klippe kortkort igjen!

Alt er ikke BARE fryd og gammen (ref posten under) i sommer – i sammenheng med under nevnte vedkløving klarte jeg å gjøre noe rart, og endte med lyskebrokk. Det er rett og slett mindre behagelig, selv om legen sier det bare er et lite et, og at det nok går over av seg selv.

Mens jeg venter på at det skal gå over er det selvfølgelig FRYKTELIG synd på meg *nikke hode*

Det kjipeste med å ha brokk er at jeg akkurat har kommet i gang med trening – på Romerike kampsportklubb 🙂 Jeg har så smått begynt med Krav Maga, og storkoser meg på treningene! De andre som trener der er heldigvis meget tålmodige og vennlige, for jeg er den eneste nybegynneren nå i sommer, og er så langt fullstendig talentløs. Men vi satser på at det går seg til med tiden. Når brokk og andre uhumskheter går bort så jeg kan trene igjen that is…

Langt og lenge mellom postene her om dagen! Det skyldes i stor grad at sommeren nytes fullt ut der den nytes best – utomhus.

Det vil si lange ettermiddager på terrassene – hvorav vi nå har hele tre stk. Øvre soldekk (som ikke lenger er et soldekk pga det nye nabohuset), nedre soldekk (som er frokostterrassen min) og ytre soldekk (som er trøsteterrassen Øystein lagde til meg for at jeg skulle få et sted å sole på).  Ytre soldekk er bygget nede i hjørnet av gårsplassen, og har levegger som gir minimalt innsyn og maksimalt le. Helt perfekt med andre ord!

På slike sommerdager hører en kjølig hvitvin naturlig inn, og jeg har en ny karaffel som passer perfekt til lange, late sommerkvelder – det er en billigkaraffel, men det er noe med den som gjør meg GLAD, og sånt skal man ikke kimse av:

I helga som var var vi ute på Hersjøvangen og feiret bursdagen til verdens beste lillebror, sammen med mor og far, bestemor og bestefar, og lillebrorens kjæreste. Det var en super dag med sol, vedkløving, fugleunger, hesteskokasting og masse deilig kake:

Mysterieboken jeg prøvde å komme på i posten under er oppklart – den med hårete biler i vill tilstand. Anders – barndomsvenn, og eier av det eksemplaret jeg også fikk lese – kom med svaret: Det er Rasmus, den ville bilen (eller Eric, the wild car opprinnelig):

Siden vi er inne på minner, så hadde Anders også tidenes sjørøverskip på rommet sitt 😀