Category: Dataspill

Nordisk Spilldag

Det nærmer seg årets Spilldag i biblioteket – i fjor  var vi over 50 norske bibliotek som deltok og hadde arrangementer den 14. november, i år har vi utvidet. Vi kontaktet danskene og svenskene, og de lot seg rive med! Vi har så langt godt over 105 påmeldte bibliotek, og har tilogmed fått med oss et bibliotek på Grønland.

Danskene har greid å grave opp støtte til en stor premie, og den går til vinneren av nordisk turnering i Wii bowling. Ellers lager hvert bibliotek et arrangement lagt opp etter egne ressurser og hvilke konsoller og spillmaskiner man har. Mange steder kjøres det også brettspill- og rollespillkveld samtidig.

Her på NITH tar UFF (Utvalg for Fantastiske Fritidsinteresser) ansvar, og arrangerer en spilldag som blant annet innebærer FIFA-turnering, Wiikonkurranser, ulike Xbox-konkurranser, Magic-turnering og brettspill etter ønske 🙂

Vi har oppgradert websiden – hvis du vil lese mer om spilldagen kan du gå på Spilldag.no Vi har også ny logo for året:

(designet av Ellen Bergheim)

På kartet på denne siden ser du en oversikt over bibliotek som er påmeldt i år – stilig, hva?

Kontoret

Nesten det aller beste ved jobben min er at jeg kan la min indre nerd slippe til i fri utfoldelse – og ikke bare lar folk være å se rart på meg, de forstår tilogmed hva jeg snakker om. (Stort sett iallefall. Designsnuppa i markedsavdelingen har en pussig tendens til å klaske en L-formet hånd i panna mens hun utbryter “NØRDS ASS”… men vi er glade i henne alikevel ;))

Biblioteket mitt er ikke verdens største – det er sånn akkurat passe bøttekottstørrelse, og inneholder masse deilig nerdelitteratur og annen nødvendig støtte for de som gode IT-nerder skal bli. Som dataspill, brettspill og tegneserier i tillegg til bøker om kode og teknologi og duppeditter.

Førsteetasjen min ser slik ut:

Jeg har også en vindeltrapp og en messanin som har noen sitteplasser, flere bøker, og brettspillsamlingen (vindeltrapper er kule):

Skrivebordet mitt er selvfølgelig standsmessig pyntet:

På skranken min bor det en gullfisk. Den fungerer som konversasjonsstarter: jeg tror det enda ikke er noen som IKKE har kommentert på den og kommet med en eller annen teori rundt den. Sannheten er at det er en reklamegreie fra en av de store artikkeldatabaseleverandørene som jeg plukket med meg på en konferanse, men samma det – teoriene er langt mer underholdende:

Som før nevnt forsøker jeg å leve etter Rex Libris’ råd, som blant annet sier at:

There are three instrinsic elements to maintaining the smooth working order of a library; shelving, record keeping, and leaving a loaded, well-oiled Glock 17 9mm semi-automatic pistol under the circulation desk in the event that vast hordes of undead come seeking the forbidden lore contained in the Necronomicon.

Nå har jeg ingen Glock liggende – jeg satser hardt på at med alle de smarte nerdestudentene her på huset går zombiene etter deres hjerner før min lille blonde. Men for sikkerhetsskyld har jeg en poster med enkle regler “In the event of zombie attack”:

Jeg har også Zombie survival kit og håndboka The Zombie Survival Guide liggende på skranken. Sånn i tilfelle.

Hylla bak skranken min er også full av brettspill og battlemaps og terninger og spillfigurer:

Er det noe rart jeg er glad i arbeidsplassen min?

Fairytale love

Møt personen som har tatt MYE av min tid de siste ukene, Lemuria:

DA-Lemuria

Lemuria er en human noble, og en rogue. Oversatt til norsk blir det vel noe sånt som at hun er et menneske (en verden fylt av ulike raser og vesener – som alver, dverger, qunari og darkspawns for å nevne noen), hun tilhører en av adelsfamiliene i landet Ferelden, og hun er en … tjah – hva oversetter man rogue med? En som sloss med kniver, som sniker seg innpå, som gjerne er god til å stjele, sette feller, og bruke gift. Hun bruker lær-rustning og sloss med et langsverd og en kniv. Hun er helt sjef.

Helt i starten av historien blir hele familien hennes drept av en tidligere venn av familien, Lemuria slipper så vidt unna selv, og der starter hele eventyret. Hun blir vervet inn the Grey Wardens, en samling krigere som er viet til å bekjempe de onde darkspawns som med ujevne mellomrom forsøker å ta over verden. Det ene og det andre skjer, og det er en omfattende historie – men Lemuria blir etterhvert lederen for en gjeng som forsøker å få samlet Ferelden, for bare et samlet rike kan stå i mot innvasjonen av demoner og monstre.

Heldigvis trenger hun ikke gjøre dette helt på egenhånd! Hun har med seg masse gode hjelpere – de hun liker aller best å ha med seg er Alistair, en goofy og heroisk kriger, som viser seg å ha en godt skjult hemmelighet, Zevran, en snikmorder som faktisk hadde som oppdrag å drepe Lemuria første gangen hun møtte ham (det gikk dårlig for ham, og siden oppdragsgiveren hans nå er ute etter å ta livet av ham har han like godt slått seg sammen med Lemuria), og Wynne, en magiker med store helbredende egenskaper. På bildet under sees Wynne i bakgrunnen, Zev, Lemuria og Alistair.

DA-gruppe

Alistair er Den Perfekte Mannen. Han har en passe goofy humoristisk sans, han er en ekte gentleman, han er helt rått romantisk, han er heroisk, ser bra ut og går i heftig rustning. Hva mer kan en jente ønske seg? Lemuria forelsker seg totalt – særlig etter at han gir henne en rose og sier at den minner ham om henne, en unik og vakker ting i en mørk og brutal verden.

DA-alistair

Et bilde til, litt blodflekkete blir man av å drepe monstre, sånn er det bare:

DA-alistair2

Lemuria er en person som gjerne vil hjelpe – hun gjør sitt beste for å få alvene og dvergene til å slå seg sammen med menneskene, og hjelper gjerne til dersom hun kommer over noen i nød – selv om hun absolutt burde viet all sin tid til å samle en hær som kan stå i mot inntoget av darkspawns. Hun blir venn med alle, og legger etter seg et spor av gjenopprettet lov og orden overalt hvor hun ferdes. Vel, nesten iallefall. Drager og demoner faller for knivene hennes, og med Alistair som en levende vegg å gjemme seg bak er det lite som kan stoppe henne.

Heldigvis, oppe i alt det mørke og dystre, og alle kampene mot monstre og demoner, er det fortsatt plass til kjærlighet! Lemuria og Alistair finner tonen, og selv Wynne – som kjenner til Alistairs hemmelighet og mener at Lemuria ikke må gi ham forhåpninger, og i utgangspunktet tror hele affæren vil ende i tårer – selv hun smelter av forholdet som utvikler seg. Oppriktig og ekte kjærlighet.

DA-love2

Bildet under er i mørkeste laget, men jeg bare elsker ansiktsuttrykket til Alistair der han våker over en sovende Lemuria:

DA-love3

[SPOILER ALERT]

Hvordan det GIKK med Lemuria og Alistair? Vel, de klarte å unngå Grey Warden-skjebnen – i utgangspunktet skulle en eller begge blitt drept i det avgjørende slaget med erkedemonen, men ved hjelp av heksa Morrigan og et mørkt rituale gikk det bra – selv om jeg tviler på at hverken Lemuria eller Alistair satte pris på det som måtte til for å gjennomføre ritualet… Demonen ble drept uten at hverken Lemuria eller Alistair fikk varige men. Alistairs store hemmelighet viste seg å være at han var en uekte sønn av den forrige kongen, og etter at halvbroren hans ble forrådt og drept sto Alistair som den neste i arverekkefølgen. Lemuria klarte å overtale landsmøtet om at han var egnet som konge, og at hun skulle regjere ved hans side. De endte som konge og dronning av Ferelden.

Lemuria hadde også et eventyr på egenhånd i ettertid, men det er en annen historie ^^

Spill? Spill. SPILL!

Denne våren har stått i dataspillenes tegn! Jeg har forelest, demonstert, lyttet, sett, diskutert, blitt forelsket, arrangert og heiet – og enda er det ikke over.

Jeg har laget og holdt min første heldagsforelesning, om det praktiske rundt konsoller og dataspill – for bibliotekarer. Det var en erfaring så langt utenfor min komfortsone som jeg tror jeg noen gang har vært! Det tok sin tid både å forberede forelesningen og å bygge opp mot nok til å gjennomføre. Forelesningen ble holdt i sammenheng med kurset Spill i bibliotek som NITH arrangerer sammen med Høgskolen i Oslo og ABM-utvikling, og selv om jeg selvfølgelig har en lang liste med ting jeg skal forbedre til NESTE gang jeg skal holde en forelesning, så tror jeg at det gikk bra til slutt.

Dagen etter at jeg holdt mitt opplegg var jeg med den samme gruppen til Drammensbiblioteket hvor vi fikk en omvisning og informasjon om deres opplegg rundt Popkult – som er et fantastisk initiativ! De har bygget opp en helt ny scene for ungdom, med en fin miks av det kule og det informative.

dareEt annet prosjekt som har tatt mye av tiden min de siste månedene er Dare to be Digital, hvor jeg har vært prosjektleder for den skandinaviske finalen. Dare er en designkonkurranse for spillstudenter, den foregår i Skotland hvor vinnerne av de forskjellige delfinalene tilbringer 10 uker over sommeren for å lage en spillbar demo av spillideen sin. Vi startet med vårt prosjekt i januar, og klarte på den forholdsvis korte tiden vi hadde å få 8 lag til å starte, 5 av disse gikk videre til finalen vi arrangerte her på NITH. Lag fra Sverige, Danmark og Norge fikk her presentere spillideene sine for et dommerpanel med dommere fra Funcom, IO Interactive og Dice – store navn fra Skandinavia i spillverdenen med andre ord. (Det svenske laget That Game Studio gikk videre med spillet Twang, om noen lurte.)

I tillegg til forelesning og spillkonkurranse har jeg også vært i møte med gruppen for Nasjonal spilldag i biblioteket – jeg har dessverre måtte forsømme dem i de siste månedene, men håper jeg kan bidra mer igjen der nå som de to store prosjektene er over! Vi arrangerte Nasjonal spilldag i biblioteket for første gang i fjor, med godt over 40 deltagende bibliotek som alle hadde spillarrangementer 14. november. Nå har vi fått med oss danskene og svenskene, og er i kontakt med finnene – så vi satser på at det blir nordisk i år. Oppå jobben med å få med oss flere bibliotek og motivere og informere om bruk av dataspill i biblioteket skal vi arrangere en konferanse før selve dagen, så det er nok å henge fingerene i frem mot høsten.

nordicgamesvI morgen reiser jeg til Malmø for å delta på Nordic Games Conference! En del av kontaktpersonene våre i forbindelse med Nasjonal spilldag i biblioteket kommer til å være der, og jeg ser frem til å møte andre gamer-bibliotekarer, og få høre mer om hva danskene og svenskene gjør – og selvfølgelig få høre om alt det som rører seg i den nordiske spillverdenen.

Men det stopper ikke der! Jeg var med som assistent og spillguide på et seminar holdt av REN (Research and Educational Network) – jeg fant igjen programmet deres og er faktisk litt stolt, de har fått med seg tittelen min her på huset, og følgelig er jeg listet på seminarprogrammet som “kommandør av battlestation”… Det var morsomt å bruke en dag på å guide folk som bare har en fjern kjennskap til dataspill igjennom de forskjellige konsollene og spillsjangrene. Det var også morsomt å svare på spørsmålene de hadde når de fant ut at jeg er jente, jeg er bibliotekar, og jeg er gamer.

Jeg sto tilogmed på stand og var spillguide på det store bibliotekmøtet i mars – det virker som om alt jeg gjør ender med å bli spillrelatert om dagen. Ikke at jeg klager!

Og selvfølgelig har jeg fått spilt litt selv, ikke så mye WoW i det siste, det tar litt for mye tid hver gang jeg setter meg ned med det – men jeg har spilt Dragon Age Origins igjen. Det er et fantastisk, fantastisk spill – historien er oppslukende, personene er interessante, og spillmekanismen helt super. Det er vondt å spille når jeg vet at det faktisk ikke er mulig å få en ren lykkelig slutt, og det er moro å se hvordan historien formes av valgene man gjør og måten man oppfører seg på. Jeg har forelsket meg fullstendig i en av personene i spillet, og spiller nå med det målet å få ham til å ville gifte seg med min karakter til slutt. Geeky happiness!

Nye oppgaver, og HiG

NITH har fått æren av å være region-champion for spilldesignkonkurransen Dare to be Digital – en konkurranse for spillstudenter fra hele verden. Vi skal arrangere den skandinaviske utvelgelsen, og gruppen som vinner her får et stipend som dekker reise til Skottland og opphold der i ti uker for å jobbe frem en prototype av spillet.

JEG har fått æren av å være prosjektleder for region-finalen. I den forbindelsen var jeg oppe på Høgskola i Gjøvik i går for å snakke til programmeringsstudenter og andre med spill-interesse, noe som gikk sånn passe – det var ikke den største folkemengden som dukket opp… Foreleseren som slapp meg til i timen sin var til gjengjeld brennende engasjert, og lovet å pushe saken videre til studentene sine.

Det var utrolig hyggelig å se igjen HiG. Jeg gikk der i 2000-2002, og må si at det var en fantastisk tid. Gjøvik i seg selv er for meg akkurat passe stort, men det som gjorde det så bra var studentmiljøet. Mange nok til at det ikke ble FOR tett, få nok til at det ble sammenknyttet og folk deltok på aktiviteter og fester.

Å starte på en skole HELT uten kjente (faktisk ingen hjemmefra som søkte seg til HiG samtidig som meg) og flytte inn på et studenthjem (Nordbyen) med delt bad og kjøkken med ti andre er noe av det beste og lureste jeg har gjort noen gang. Beklager klisjeen, men snakk om å finne seg selv på nytt – miljøendring kan være meget befriende.

Jeg har stadig øyeblikk hvor jeg savner gangfester, fellesmiddager, muligheten til å rusle nedover gangen med åpne dører og mulighet til å slå av en prat hvor som helst. Jeg savner Huset og kantineslarv og UKA, grillfester og forelesninger. Jeg savner å ha IRC kjørende hele dagen, bordtennis i kjelleren og angrep på hverandres hybler (to luringer byttet en gang ut døra med døra til badet mens jeg sto i dusjen – døra til badet gikk fint på hengslene til hybelen min, men den var 10 millimeter større, slik at jeg ikke fikk lukket den igjen når jeg kom tassende tilbake iført bare badehåndkle…).

AH! Those were the days.

Drager!

dragonageDragon Age Origins ble innkjøpt for et par uker siden, jeg har nesten ikke hatt tid til å spille det, men har kommet meg opp noen levler. Og jeg må bare tilstå – jeg elsker det! Jeg har vært stor fan av Baldurs Gate en og to (kanskje særlig to, det er fortsatt ett av mine ultimate favorittspill), Neverwinter Nights, Icewind Dale osv. Dragon Age tar meg rett tilbake til “gamledager”, gameplayet er herlig, grafikken er fantastisk, historien er super. Ja, ok, så er det tidvis litt mye bla-bla-bla, men gjør ikke meg så mye.

Dessverre er ikke pc’n min god nok til å kjøre med noe mer enn lavest mulige settings (og det er bare så vidt den takler det – det henger no veldig innimellom). Det er litt trist, men pytt, så lenge jeg kommer meg igjennom kan jeg leve med litt hakking. Faktisk – for så bra er dette spillet!

EOS (End Of Summer)?

Det kjennes iallefall sånn ut når jeg ser på været ute. Og når de i tillegg har begynt å slå på jordene, fuglene flokker seg på telefonledningene, hesten er hjemme fra beite og de nye studentene har hatt sin første dag på NITH – da bekreftes i grunnen det været vel egentlig har påstått en stund nå. Det nærmer seg høsten.

Og det er helt ok, jeg ELSKER høsten 😀

Jeg elsker tåke, skumring, lukten av nyslåtte jorder og fuktig jord etter plogen, jeg elsker fargene i skogen og den skarpe snerten av kulde i lufta.

Og selv om sommeren har vært noglet begrenset (vi fikk vel all varmen vi skulle hatt over to måneder klemt inn på to uker, med det resultat at det var uutholdelig varmt før det ble alt for kaldt igjen) så har den vært bra for min del iallefall.

Etter å ha bestilt bryllup og reise, samt kjøpt ny bil, var det ikke akkurat mange pengene igjen til de store utskeielsene denne sommeren, men vi fikk klemt inn en uke i Belgia/Nederland som vanlig. Grillfesten i Balen var superkos, as usual – veldig morsomt at vi i år fikk selskap av tre av de kjære britene våre! Strålende sol og varmt og fint på grillfesten, telting i hagen, fantastisk oppdekning av mat og drikke, og overall en herlig helg i Balen hos Yuna og Natje.

På bildet under har jentene nettopp startet på den første flasken rosa champagne. Det er slettes ikke bare gutter som spiller WoW, og Dark Serenity var i utgangspunktet en ren jenteguild – før vi åpnet for kjærester og andre. Vi har fortsatt relativt høy prosentandel jenter, noe vi er kjempefornøyd med!

Etter grillfesten durte vi videre til Maastricht sammen med Sistyria (Daisy) som bor der og som elsker byen sin – hun ga oss to dagers omvisning i en veldig trivelig by. Maastricht er full av historie og gamle bygninger, og omtrent hvert tredje bygg er eller har vært en kirke eller et kloster eller et bygg tilknyttet en kirke eller et kloster. Kanskje på grunn av mengden kirkebygg har Maastrichtbeboerne en noe kreativ holdning til kirker – de bruker dem til alt mulig! Vi var innom en som brukes som hotell (veldig, veldig stilig) og en som brukes som diskotek(!) og en som er gjort om til en bokhandel. Helt fantastisk! Underveis på en av de guidede rundene våre kom vi forbi et “normalt” bygg, om enn storslått, som Sis sa at var byens teater – og dit reiste folk for å gifte seg…

Bokhandel i kirke: (fordi de ikke har lov til å bygge noe fast i veggene i kirken har de satt opp reoler midt i rommet, det er sittegrupper langs veggene – veldig stilig og overraskende koselig)

Bildet under er mest for mor 🙂 Jeg fikk nemlig en KJEMPESØT kjole av henne tidligere i sommer. Mor er som mødre flest, hun kjenner sin datter ganske godt… Hun satte nemlig som klausul at jeg måtte LOVE å bruke kjolen (hrm, jeg har littebittegranne kjoleskrekk, jeg elsker kjoler og synes de er skjønne, men det skal gjerne en del til for at jeg tar på en frivillig) – men se mor? Jeg hadde den på meg hele grillfestkvelden!

kjole

Love, høstvær og søte kjoler
fra Stjernesøkeren

Nerdens sommer

troll_female250xNå i disse “åh, så du? der var det sol i ti sammenhengende minutter”-tider er det rikelig med muligheter for å nerde litt.

Min sommernerding har bestått av å teste Aion i betahelgene, samt rulle en liten troll-shaman i WoW og levle henne – jeg har ingen horde fra før, og det er morsomt å se loren fra den siden også. Og troll er sjarmerende da! Ya mon! Min lille Silvertusks er hele level 18 nå – og søtere enn trollet til venstre, det må sies!

Vi har også sett et par sesonger av Criminal Minds og når siste sesong der var overstått gikk vi løs på Dexter.

Jeg har fått lest en del, litt godt og blandet: fra Marian Keyes’ This Charming Man til Gregory David Roberts’ Shantaram og nå tilbake på min kjære steampunk i form av S.M. Peters’ Whitechapel Gods. Har også Jonatahn Barnes’ The Somnabulist liggende og vente på meg – ren lykke med andre ord!

Dessuten nærmer det seg tiden for å ta et avbrekk i Ulduar-raidingen for å dra på grillfest i Belgia igjen. I år ser det ut til at vi blir rundt 20 stk, med et par nye ansikter – særlig morsomt at tre av våre britiske guildies kommer! Ellers den harde kjerne som vanlig på disse grillfestene. Vi pleier jo å kombinere grillfest med litt sightseeing i Belgia/Nederland, det første året var vi innom Amsterdam og en svipptur gjennom Rotterdam, i fjor var vi i Antwerpen og Brüssel, og i år blir det en tur til Maastricht! To guildies bor der, og vi er lovet full omvisning. Tror det blir bra, har fått høre mye om ruiner (fra romertiden og oppover) og huler og det meste 🙂 *glede seg*

Love, steampunk og små trollshammyer
Stjernesøkeren

Aion-online

Hva er vel bedre en regnfull søndag formiddag enn å ha fått beta-tilgang til Aion? Vi testet spillet til “fulle” (dvs, jeg kom meg opp til level 12 før jeg ga meg – maks level i betaen er på 20), og det virker lovende nok.

Det ALLER beste (vel, for min del) er character creatingen. For de som har testet Age of Conan er det ganske kjent – man kan velge størrelse, plassering, vinkler og utseende på alle elementer i ansiktet og kroppen på skikkelsen man lager seg. Jeg kan sitte i timesvis og justere vidde på haka, vinkel på nesa, bredden på hoftene… Aion er langt penere enn Conan, og fungerer bedre (i AoC får du av og til hår som henger “gjennom” ansiktet osv).

Jeg liker hvordan de to faksjonene er delt inn, og hvordan de fungerer – jada, du har en mørk og dyster rase, med klør og svarte vinger, men de er ikke ONDE, de bare hadde uflaks og ble fanget på bunnen av verden når verden kolapset! De er praktisk anlagt og tar vare på miljøet sitt. De undervakre, lyse vesnene på toppen av verden er disgustingly selvtilfredse og overlegne i holdning.

Spillmessig er opplevelsen mye det samme som i WoW. Vi kaster spells og løper rundt, og oppdragene og historiene er velkjente. Drep ti av disse, samle fem av disse. Verden er vakker, og effektene finurlige – men det er ikke noe i spillopplevelsen som gir en “OMG DU MÅ BARE PRØVE DETTE SPILLET”-reaksjon fra min side. Skulle jeg startet på nytt nå ville jeg kanskje valgt Aion over WoW pga utseendet, men jeg bytter nok ikke helt bort fra WoW med det første.

Klasseinndelingen i Aion er morsom – sånn til å begynne med synes jeg den virker noe begrenset, men jeg går ut i fra at dette går seg til ettersom man stiger i level og får større variasjon i spells og egenskaper. I utgangspunktet er det bare fire klasser, som hver igjen deles i to når man blir level 10. Som prest kan jeg velge mellom cleric og chanter – hver med litt forskjellige healingspells og combat-muligheter.

Det siste jeg rakk å teste var professions. Og det virker som en god løsning! Hver character kan lære seg ALLE professions opp til et visst nivå. Deretter må man velge en man kan spesialisere seg i. Det koster å få opp alle professionsene, men det er deilig å være i stand til å samle alt av materialer (metall, planter, trevirke, osv) og å kunne bruke dem.

Oppsummert? Aion er et vakkert, vakkert spill, det er behagelig å spille – velkjent fra andre spill, og med gode historier – og ser ut til å fungere bra selv i beta-versjon (mindre bugs enn hva AoC hadde selv etter release).

Et par screenshot (klikk for å se dem større):